Få ræva di ut av øvingslokalet

Etter å ha tråkket rundt i diverse øvingslokaler, studioer og konsertsteder i en årrekke har jeg hatt gleden av å møte og jobbe med en del virkelig talentfulle folk. Ikke bare teknisk gode musikere, men folk som skriver helt utrolig bra musikk. Og én ting som slår meg er at mesteparten av disse mennesken er totalt ukjente. Det er ingen som vet hvem de er eller som har hørt musikken deres.

Om den gamle teorien om å “øve, øve, jevnt og trutt” hadde hatt noe for seg burde flere av disse musikerne vært om ikke stjerner, så i alle fall i stand til å leve godt av musikken sin. Men sånn er det ikke. På den annen side har jeg sett middelmådige band sikre seg platekontrakter, spillejobber og mediadekning på en skala som på ingen måte står i stil med de musikalske kvalitetene deres. Hvorfor det?

Fordi de har en plan. De har kanskje ikke virtuositeten eller låtskriveregenskapene, men de vet hvor de vil og er villige til å gjøre det som må gjøres for å komme dit. De kommer seg ut av øvingslokalet og bygger nettverk, de tar alle spillejobber de kommer over – og om de ikke får spillejobber, så lager de seg spillejobber. De bruker alle muligheter til å markedsføre seg til alle som er villige til å høre dem – websider, mailinglister, facebook, youtube, myspace, twitter, kulturmønstringer, samleplater, skolefester, lokale festivaler og andre happenings… you name it. De sprer musikken sin til så mange som mulig, i så mange formater som mulig, i så mange kanaler som mulig. For de vet at ingen hører et band som aldri får ræva si ut av øvingslokalet, uansett hvor flinke de måtte være.

For å nå toppen må du utvilsomt ha talent. Men for i det hele tatt å komme deg over startstreken må du komme deg ut og spille musikken din for folk. Gjør du ikke det kommer du ingensteds.

~ av Erlend Tiller den 24. februar 2009.