Et død hest

Jeg kan ikke huske sist jeg kjøpte en CD-spiller. Fakta er at jeg knapt har brukt en CD-spiller siden 2002.  Jeg kan ikke huske sist jeg kjøpte en CD, heller. I alle fall ikke til meg selv. Tilveksten i CD-samlingen min de siste årene har så og si utelukkende vært gaver fra familie og venner, pluss et og annet anmeldereksemplar.

Det er ingen oppegående mennesker som kjøper CD’er til seg selv lenger. Vi har andre formater, andre distribusjonskanaler, andre preferanser. CD-plata er en død hest, det nytter ikke å fortsette å piske den, den kommer uansett ikke til å reise seg og løpe igjen. Og like forbanna er det salget av CD-plater platebransjen har satt som basis for forretningsmodellen sin. Go figure.

Nicholas Negroponte sa noe lurt, og han sa det for snart tjue år siden: Move bits, not atoms. Og det er det musikk-kjøperne nå etterspør; vi vil kjøpe innholdet, ikke betale for innpakningen. Raskere, enklere, billigere. Musikkbutikkene burde ta konsekvensen av dette og begynne å selge blomster, nips og lignende; CD-plata er i ferd med å bli en ren gaveartikkel.

Hva betyr dette for oss som musikere? Først og fremst at vi bør tenke oss om to ganger før vi gjør en avtale med en bookmaker som av prinsipp alltid setter pengene våre på den døde hesten.

CD’en er død. Lenge leve musikken.

Advertisements

~ av Erlend Tiller den 20. oktober 2008.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: