Harakiri på YouTube

For noen dager siden skrev jeg en post om hvorfor det er lønnsomt å tenke langsiktig i forhold til fansen, heller enn å brenne all goodwill’en sin ved å være grådig. Interessant nok er Warner Music Group tydeligvis  helt uenige med meg. Warner vil ha penga dine, og de vil ha dem ! Warner syns nemlig at de ikke får godt nok betalt når du ser på musikkvideoene til artistene i stallen deres på YouTube, og fjerner derfor like så godt alle videoene fra nettstedet.

Merk: de får allerede betalt, på samme måte og etter samme satser som de andre store plateselskapene. Warner syns bare ikke at de får nok betalt. De hevder at de bare har fått ubetydelige beløp på å gjøre musikken sin tilgjengelig via Youtube, mens Universal på sin side sier at de tjener «titalls millioner» via avtalen med YouTube, i følge VG.

Det interessante for Warners del er hva en slik boikott av YouTube betyr over tid; Jeg tror at de kommer til å finne ut at denne saken dreier seg om langt mer enn de få ekstra ørene pr visning de prøver å presse fram gjennom å nekte visning av videoene. Når de samtidig truer med å opprette sin egen YouTube-konkurrent, viser det vel egentlig bare hvor lite de har forstått av hvordan markedet fungerer – de ønsker ikke bare å endre YouTubes kickback-strategi, de tror de kan endre YouTube-brukernes medievaner, også.

Å pisse i buksa for å holde varmen er ingen god strategi på sikt – det skulle man kanskje tro at platebransjen hadde innsett etter hvert. Men Warner fortsetter like fullt å oppføre seg som en monopolist, heller enn å ta inn over seg behovet for å investere i relasjonen mellom artist og fan. Og folk lurer på hvorfor det går nedover med platebransjen…

Advertisements

~ av Erlend Tiller den 23. desember 2008.

9 kommentar to “Harakiri på YouTube”

  1. Kjære Erlend Tiller,

    Her skriver du om mye du ikke har peiling på. At dette er linket fra VG.no er fullstendig under enhver kritikk.

    Platebransjen sliter, og grunnen til at de sliter er direkte relatert til nettsteder som Youtube. Dagens unge kjøper ikke lenger musikk. De laster ned (eks. Pirate Bay) og streamer via nettsteder som Youtube – noe som visselig ikke klnger veldig godt i kassa til plateselskapene og følgelig heller ikke artistene som lager musikken og «må» leve av inntektene dette skal og bør gi.

    Nettsteder som Youtube er med på å forsterke et allerede eksisterende AMVIBALENT forhold til musikk som kunst for dagens unge.
    «Platebransjen må tenke nytt» er noe mange sier – ja, hvordan? Hvordan kan en unngå ulovlig nedlasting eller lignende; fri tilgang til musikk. Det er dette som må debatteres i sammenhengen med saken for øvrig.

    Jeg mener absolutt ikke at internett skal stenges og at vi skal måtte gå tilbake til Platekompaniet og betale 149,- for alt vi har lyst til å «sjekke ut», men problemet er at det som argumenteres for som å «sjekke ut» musikk på Youtube eller Pirate Bay ofte stopper der. Var det dårlig musikk? Ikke alltid, nei. Det kostet absolutt ingenting og man fikk lastet det ned helt uten kostnad. Mannen i gata er fornøyd, og at lydkvaliteten er på et patetisk minimum betyr heller ingenting.

    Youtube-saken er storm i vannglass – ulovlig nedlasting er det virkelige problemet. Mannen i gata, som er en glimrende betegnelse sikkert også for deg selv, kjøper ikke plater mer – hva forventer du at platebransjen skal svare? Strekke ut hatten og si takk for whatever ramler av lommepenger som ramler inn fra Google?

    Nei. Her må plateselskapene ta makten tilbake. Den endelige konsekvens er at det ikke lenger vil finnes gode artister og band igjen, noe vi allerede kan spore.

    Schnii-schnaa-SHNAPPI, Erlend??

    Plateselskapene er tvunget inn i et hjørne der det eneste som betyr noe er penger. Det er ikke mangel på gode artister eller band, men penger, noe som må sies å være en nødvendighet for de fleste bedrifter. Jeg snakker om inntekter.

    Ta et minutt og absorber teksten ovenfor, så kan vi heller debattere senere på et litt høyere kunnskapsnivå.

    Jeg har en utfordring; hva skal platebransjen gjøre for å unngå å «pisse i buksa» nå?

    Jeg ser frem til ditt svar.

    Mvh,
    Musikkelsker, 24år.

  2. @Long John: Interessant innlegg, men jeg syns kanskje du har fått ting litt bak fram her.

    Ja, det er hevet over tvil at platebransjen (i betydningen store, multinasjonale plateselskaper) sliter. Men det er ikke fordi folk ikke lenger kjøper musikk – det er fordi tiden har løpt ifra den forretningsmodellen de store plateselskapene har fulgt – og insisterer på å fortsette å følge. Folk kjøper fortsatt musikk, men de kjøper ikke lenger nødvendigvis musikk på CD, over disk.

    De store plateselskapene og bransjeorganisasjonene deres har i stor grad et selvpåført problem, ved at de hele tiden har vært mer opptatt av å legge hindre i veien for dem som ikke ønsker å følge modellen deres enn å komme opp med nye forretningsmodeller tilpasset ønskene i markedet. ‘For lite, for dårlig, for dyrt, for sent’ er en god oppsummering av bransjens innsats i så måte. Bransjen har malt seg opp i et hjørne, og må nå ta konsekvensen av valgene sine – dette er markedsøkonomi i praksis.

    Og det er her jeg mener du har fått ting litt bak fram; Piratebay er et symptom, ikke en årsak. Du ønsker å debattere hvordan man skal unngå ulovlig nedlasting eller lignende fri tilgang til musikk (min utheving), og du sier at plateselskapene må ta makta tilbake. Jeg sier at bransjen må konsentrere seg om å komme opp med attraktive alternativer til ulovlig nedlasting og tilpasse seg ønskene og behovene i markedet. Det er ikke kunden som er dum om han ikke vil tilpasse seg selgerens ønsker…

    Du sier at selskapene er tvunget inn i et hjørne der det eneste som betyr noe er penger. Der tar du feil. Platebransjen har stått i det hjørnet siden musikk ble tilgjengelig på voksrull. Platebransjen har alltid handlet om penger. Og det er akkurat det som er årsaken til fallet deres, også; de multinasjonale har aldri brydd seg om musikalsk kvalitet, musikalsk mangfold eller artistenes ve og vel – det eneste de er opptatt av er salgspotensiale. Kvantitet foran kvalitet. Der har du Schnappi, Long John.

    Du sier at den endelige konsekvensen av plateselskapenes synkende inntjening er at det ikke lenger vil finnes gode artister og band igjen, og at dette er noe vi allerede kan spore. Det er jo det rene vissvass – det kryr av gode artister og band der ute. Men de lar seg ikke lenger narre til å godta slavekontrakter fra de multinasjonale, de finner seg mindre, lokale selskaper som ser markedet med andre øyne og våger å satse på musikalsk mangfold og alternative distribusjonskanaler. Eller de går indie og blir sitt eget plateselskap – med full artistisk kontroll og bedre betalt for de aller fleste, attpåtil.

    Tiden har løpt fra de store, multinasjonale plateselskapene. Det vi ser nå er de siste krampetrekningene hos en utdøende art. Dinosaurene dør, og de små, tilpasningsdyktige tar over. Evolusjon, kalles det. Og deri ligger kanskje svaret på utfordringen din også, Long John?

  3. Hei Erlend,

    Takk for svar. Ser at jeg kan ha vært litt krass ovenfor, så beklager det.

    Over på teksten, du fremstiller her platebransjen som en gjeng dumme dinosaurer som har brukt sine ressurser på å hindre nedlasting etc. fremfor å legge til rette for Sitat: «attraktive alternativer til ulovlig nedlasting».

    Problemet slik jeg ser det akkurat her, er at dette alternativet er uinteressant for majoriteten. Ulovlig nedlastning i form av Bit Torrent, Limewire, osv. har banet vei for en stadig større avstand mellom artist og fan også, for å nevne det i tillegg.
    Jeg ønsker å komme med en modig uttalelse: Omtrent INGEN personer under 30år i dag kjøper musikken de hører på. Dette gjelder også filmer.

    Platebransjen kunne vært tidligere ute med lovlig nedlasting, som f.eks. iTunes, ja, men jeg har hatt diskusjoner lignende denne tidligere der argumentet som alltid blir brukt er noe slikt som «hvorfor kjøpe det når akkurat de samme filene er gratis og lett tilgjengelig?». Der har vi Problemet, etter min mening.

    Det har alltid eksistert kopiering av musikk, men internett og mp3-formatet har banet vei for en mismatch mellom lydfiler og den kunsten musikken representerer. Jeg snakker om bookleten i handa, LP-coveret.. artwork.. «Pakka».
    Dette synes jeg at er et alvorlig problem. Nok om det.

    Plateselskaper har ikke alltid handlet utelukkende om penger, er vel det jeg skulle skrevet. Det pleide å handle om musikk også – om ekte mennesker, ekte vare, hvor suksess kom som en direkte årsak av markedets støtte av artistene. Folk kjøpte plater.
    De som kjøpte plater den gang, gjør i stor grad også det nå, og jeg vil påstå at det kan synes. Tenk over følgende (du som er en rocker i likhet med meg selv): har vi fått introdusert noen Store, gode band siden år 2000?
    Jeg snakker om ligaen Maiden, Metallica. Ikke det?
    De gamle heltene er de som topper listene og trekker publikumet. Up and coming artister kan glemme å nå samme status.
    Hvorfor? De gamle musikk-kjøper-heltene er de samme som fortsatt kjøper de nye utgivelsene! Vi snakker om folk som er 40+.
    Jeg er totalt fan av ovenfor nevnte band.. selvfølgelig.. men jeg ser en tendens til at disse bandene får masse oppmerksomhet, mens dette utgjør et umulig klima for de GODE nye artistene.

    Likevel: Vi er inne i en tid der det eksisterer ennå et seriøst problem i mange musikksjangere: inflasjon. Grunnen til det? Hjemmestudio og Limewire, Myspace, etc.
    Dette er en annen diskusjon, men det er også et poeng i den store sammenhengen. Det er for mye, og plateselskapene ser at de gamle går best, og vil derfor ikke satse NOK på å breake gode artister, i sammenheng med det jeg har nevnt om hvem som fortsatt kjøper musikk.

    Det er rett og slett for mange gamle helter og for få nye artister. Noen klarer det, men bransjen under ett har et seriøst problem de ikke kan bli kvitt så lett.

    Ja, det finnes mange gode artister der ute, men saken er snarere den at de store ikke vil satse pga. ovenfor nevnte.
    Jeg har venner og bekjente som er direkte involvert i bransjen som profesjonelle musikere. En av dem var forleden i et møte med en av de større og han gav meg et eksempel som gir ytterligere dekning for mine påstander: For 15år siden, dersom man «breaket» (ie lanserte) en artist, så var det bra å selge 20.000stk. plater i løpet av kort tid. I 2008 har man faktisk solgt til GULL om man klarer å selge 400stk.

    Tankevekkende! Det finnes ikke færre musikkinteresserte i Norge, eller verden for øvrig – kjøperne er bare borte – og årsaken til dette mener jeg er ulovlig nedlasting som ses på som et fullgodt alternativ til kjøp, markedet sett under ett.

    Vi som artister (jeg leste profilen din) er med inn i en ond sirkel der folk bare skal ha det de har hørt før, fordi det er disse artistene som rett og slett får mest oppmerksomhet.

    Nå skriver jeg sikkert uoversiktlig og mye, men en liten tankevekker til slutt:

    Jeg har et helt glimrende band med gode musikere og gode låter. Hvorfor tjener et DÅRLIG coverband 3 x så mye som oss på en kveld?
    Og ja, vi kan coverlåter også og vet godt hvordan dette funker i praksis.

    En til: hva skjer med bransjen om 15år når de gamle gode ikke produserer mer? Best of-utgivelser for all fremtid…?

    Artistene/labelene som er store, bra fra et musikalsk ståsted og tjener godt i dag har på en eller annen måte røtter i en fortid da folk kjøpte plater.

    Kjør debatt!

  4. Kjære Long John
    Siden du linker til denne fantastiske argumentasjonen din «overalt», må jeg bare påpeke følgende: Gullplate oppnås ved 15000 (Album) og 5000 (single) solgte eksemplarer. Resten av innlegget ditt holder omtrent samme kvalitet. God bedring.

  5. DCLXVI,

    Jeg har ikke påstått dette som regelrett Gull, men Gull som i «bra». Nevermind..

  6. PS. For the record:

    Min link til denne debatten har ingenting med å predikere noen som helst form for «fantastisk» argumentasjon. Jeg innrømmer lett at jeg skrev det første innlegget etter en liten bytur en sen kveld da den var linket fra VG.NO….

    All respekt for Erlend som har laget innlegget. Jeg er bare blodig uenig i at det kan finnes attraktive alternativer til ulovlig nedlastning. Finnes det, så er det i allfall ikke lovlig nedlastning! Fildeleraktivistene har igjen å foreslå et alternativ…

    Det eneste jeg er interessert i er å fronte den andre siden av saken, når jeg ser at alt for mange gir faen i artistenes levebrød og i den viktige funksjonen plateselskaper besitter, nemlig å fronte gode artister gjennom markedsføring.

    Jeg står ved det jeg sier, men orker ikke kommentere mer.
    Jeg kunne like gjerne valgt å holde kjeft fra starten av og det kommer jeg til å gjøre fra nå av.

    Peace out, Erlend – rock på ! =)

  7. Men hør hva jeg sier, da: Det er i platebransjens interesse å komme opp med attraktive alternativer til ulovlig nedlasting heller enn å bruke ressursene sine på å forsøke å stoppe den. Du får ikke tannkremen tilbake i tuben igjen når den først er ute – og denne kampen har platebransjen allerede tapt. For å overleve må de komme opp med en ny forretningsidé som ikke baserer seg på sentralisert distribusjon av fysiske produkter. Med andre ord: de må slutte å selge CD’er og begynne å selge musikk.

    Realiteten er at artistene ikke TRENGER plateselskapene lenger. Plateselskapene har ikke lenger noen rolle å fylle i verdikjeden. Artistene trenger ikke å inngå slavekontrakter med plateselskaper i bytte mot produksjon, distribusjon og markedsføring. Vi kan gjøre dette selv – og vi kan beholde pengene selv.

    Jeg er enig i at artistene skal ha betalt for det de gjør, og ser at fildeling frarøver en del artister inntekter. Samtidig er fildeling et fabelaktig markedsføringsverktøy for andre. Det er blåøyd å tro at det går an å leve av platesalg alene – den tiden er over. Buzzordene nå er lisensiering, merch og turnering. I den rekkefølgen. Og her kan faktisk fildelingsnettverkene og streamingsiter som MySpace og YouTube virke FOR artistenes beste – gjennom å tilgjengeliggjøre musikken deres i nye markeder og for flere lyttere.

    Dette er en blogg om markedsføring for musikere. Akkurat denne posten handlet opprinnelig om at Warner er mer opptatt av å melke markedet enn å videreutvikle det til beste for artistene sine. Dette er kortsiktig, dårlig markedsføring for artistene i stallen til Warner, og et eksempel vi andre bør lære av. Diskusjonen om den tradisjonelle bransjens overlevelsesevne og dens forhold til fildeling har en viss akademisk interesse, men er strengt tatt off topic.

    Erlend

  8. Dear (Long) John:

    De store plateselskapene har skyld i enormt mye dårlig musikk (gjennom tidene, også på 60-, 70- og 80-tallet) og at folk ikke lengre stoler på dem og kvaliteten på platene de prøver å selge.

    Det at artister ikke trenger å tenke på å tjene til livets opphold utelukkende av musikk (fordi de har dagjobber) fører ikke til dårligere musikk. De fleste band gir ikke ut mer enn en plate i løpet av ett eller to år. Om man virkelig brenner for musikk, så finner man fint tid og overskudd til å jobbe med dette på fritiden sin. Så kan man f.eks. trykke plata i 500 eks og gi ut på egenhånd eller gjennom distribusjonsavtale med et mindre selskap. Mange av de beste platene gjennom tidene (f.eks. av Nick Drake eller Velvet Underground) har solgt latterlig lite når de var aktuelle, og selger gjerne mer 30 år etter at de opprinnelig ble utgitt. Hvis man driver med noen form for kunst eller kulturarbeid med formål å leve av det, så er man optimist. Noen av de beste bandene idag, som før, er kjempeglade om de lager bra musikk, og om folk laster ned musikken deres gratis og sprer dem. Det betyr mye for en sann kunstner at folk opplever og verdsetter (ikke verdsetter med penger, men med å ha en god opplevelse og gi lovord om det, eller spre til andre) deres verk.

    Jeg er veldig glad om omfanget av utgivelser går ned. Fordi 99% av all musikk som er utgitt er DRITT. De eneste som vil gidde å lage musikk i en verden der få kjøper det, er de som brenner for det, og det er de som burde lage musikk. Jeg er også glad for at ting som utgis ikke selger så mye som før. FORDI de som solgte mest vanligvis var artister som ble markedsført via «løp og kjøp» kampanjer på tv rett før juletid, og ble kjøpt av folk som ikke visste hva de gjorde, men kjøpte det fordi de ville kjøpe det som var mest populært. Og da sprer man drittkultur, noe som fører til inflasjon i åndsliv.

    Det finnes enormt mye bra band i dag, og mange av de beste selger ikke nødvendigvis mer enn 5000 på verdensbasis (i første omgang). Men om platene er bra, så kan de samme platene kjøpes ti og tjue år etterpå, man trenger ikke selge produktet samme dag som det utgis, med mindre det blir utgått på dato, noe som kun skjer om musikken ikke er bra nok. Derfor, om de fortsetter, og har noe å fare med, så vil debutskiva om fem eller ti år kunne selge mer enn de gjorde året debutskiva ble utgitt, og om de oppnår en viss legende-status, og besserwissere selvfølgelig uttaler seg om at FØRSTESKIVA ER KLART BEST, bla bla bla, det er ikke slik at et band må gi ut nye skiver hele tiden, dette er et av dinosaur-labelenes pengespill. Akkurat som motebransjens nye vår/sommer/høst/vinter-kolleksjoner.

    Long John, du tror ikke det finnes tonnevis med enormt bra nye artister i dag (vel, tonnevis må fortsatt ses i sammenheng med at 99% av all utgitt musikk er dritt, men så mye musikk som gis ut er denne 1% fortsatt tonnevis)? Det tyder på at du ikke har gjort nok research. Det at du nevner Limewire tyder også på at du sannsynligvis ikke driver med ulovlig nedlasting. Hvis du hadde noe som helst peiling på dette ville du heller nevnt Soulseek. Derfor vil jeg anbefale deg å være litt mer kriminell, last ned hundrevis av album via Soulseek, da vil det være sjanser for at du kan oppdage et par nye favorittalbum. Og du vil kjøpe disse. De andre 98 platene burde du ikke kjøpt uansett (men om du ikke gjorde denne grundige research, var det kanskje en av disse du ville brukt pengene på).

    Jeg laster ned MASSE. Men bruker også gjennomsnittlig 3000 kroner i måneden på å kjøpe musikk. Kjøper hovedsaklig vinyl (både brukte orginalpress, repress av gamle plater, nye plater), så jeg skjønner hva du snakker om når du nevner hele pakka (cover, liner notes etc). Problemet er bare at coverart og alt ikke er verdt en dritt om ikke musikken er «ikke bare bra, men DØDSBRA». Og en måte å finne ut av dette er gjennom ulovlig nedlasting. Da kan man også lytte gjennom plata både to og tre ganger og finne ut om musikken vokser eller skrumper for hver gjennomlytting.

    Det sies at de som laster ned mest er de samme personer som kjøper mest, og dette tror jeg stemmer. De som ikke er så veldig interessert i musikk gidder ikke kjøpe så mye plater, og om de gjorde det ville de gjerne bli lurt av markedsføring etc til å kjøpe drittmusikk (og dermed også, gjennom å øke salgstall, bidra til å reklamere for et drittprodukt). Så jeg synes det er helt greit at musikknolduser ikke kjøper musikk.

    Som Jello Biafra sa det i «MTV Get Off The Air»: But sales are slumping, and no one will say why, could it be they put out one too many lousy records?!?» – fra Dead Kennedys-albumet Frankenchrist, utgitt på Alternative Tentacles.

    Ja, de klagde over lavere musikksalg på midten av åttitallet også tydeligvis. Og om de solgte det tidobbelte ville de sikkert også klaget. Grådige svin.

    Uansett, et band som vil tjene penger må i første omgang ha noe å fare med, så må de turnere masse og selge t-skjorter, dette gir vanligvis mye mer inntekter enn platesalg. Og om ingen er interesserte i å kjøpe plata eller komme på konsertene, så betyr det ikke nødvendigvis at musikken er dårlig, kanskje er de forut for sin tid? Og da er det litt tragisk, særlig hvis de velger å legge opp et prosjekt som virkelig var bra, MEN for meg rettferdiggjør ei heller det opprettholdelsen av THE MUSIC BIZ, MAJOR LABELS etc.

    Go indie!!! (Nei, det er ikke noe pretensiøst i det, nødvendigvis… Snarere tvert imot. Håkon Moslet er ikke sykdommen, han er kun et symptom, men dette har vi visst siden tidenes morgen, vi ga ikke opp på sekstitallet og søttitallet og vi gir faen ikke opp nå heller:))

  9. You-Tube har lousy lydkvalitet, men er OK til å gi «smaksprøver» fra; og dersom storselskapene av ren grådighet vil skyte seg sjøl i foten kan jeg ikke si at det plager meg heller 😀

    Fakta kan ikke diskuteres.
    Fakta bare *er*

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: