Om å leve opp til forventningene

Jeg har akkurat kommet hjem etter noen dager i København. Der lærte jeg en viktig lekse om markedsføring: Om publikum har forventninger til deg bør du gjøre alt som står i din makt for å overgå dem – eller i det minste leve opp til dem.

Alle reiseartikler som omtaler København nevner Ida Davidsens restaurant, og de siste tre-fire gangene jeg har vært i byen har jeg vært og skrapt på døra hennes i Store Kongensgade. Dama har rykte på seg for å lage de flotteste smørrebrød i hele København – selve drømmestedet for folk som syns at en ekte dansk frokost er noe av det beste livet har å by på og ville velge en dansk kro framfor en fransk restaurant hver gang. Jeg er, som du sikkert forstår, blant dem.

Ida Davidsen har det med å holde stengt når jeg er i byen. Enten fordi hun har ferie (hele juli), fordi det er grunlovsdag, fordi det er søndag, fordi det er mandag, fordi klokken er etter 17, fordi det er fint vær eller hva som nå har vært grunnen til at jeg har møtt en låst dør hver gang jeg har vært innom. Så jeg har gått og drømt om Fru Davidsens smørrebrød i årevis, uten å ha fått anledningen til å smake. Når jeg nå skulle til København igjen, skulle jeg dundre meg sikre et besøk hos Fru Davidsen. Åpningstider ble undersøkt og bord ble reservert.

For å gjøre en lang historie kort: Ida leverte ikke. Opplevelsen sto på ingen måte i forhold til forventningene. Smørrebrødene hennes var fullstendig smakløse, så smakløse at jeg lurte på om det var tunga mi det var noe galt med, og regninga vi fikk servert på slutten av måltidet var så høy at vi lurte på om de hadde tatt med datoen i sluttsummen. Ikke var jeg mett da jeg gikk derfra, heller. Sjelden har jeg vært skuffet.

Skal du spise smørrebrød i København, så skal du IKKE gå til Ida Davidsen. Du skal gå til naborestauranten Amadeus – der har de nydelige smørrebrød, og til en tredjedel av prisen du må betale hos Ida Davidsen. Utvalget er kanskje ikke like stort, men de har åpent hver dag, alt smaker helt himmelsk, du blir stappmett og du har råd til å komme tilbake og gjenta lunchen, også. Hver dag, om du vil.

Hva nå dette har med markedsføring for musikere å gjøre? Enkelt: Hadde Ida Davidsen innfridd forventningene mine hadde jeg antagelig vært Davidsen-ambassadør på min hals i dag. Men siden nedturen var så stor er jeg nå det motsatte – jeg kommer til å anbefale alle jeg kjenner, inklusive deg, å styre unna Ida Davidsens restaurant for enhver pris. Jeg har blitt en anti-ambassadør. Og er det noe en markedsfører ikke vil ha, så er det kunder som er så misfornøyde at de blir anti-ambassadører.

Fallhøyden er stor for flinke folk. Har du levert et stykke arbeid som begeistrer og inspirerer og som gjør at folk anbefaler deg til alle de kjenner, så er det enda viktigere at du legger deg i selen neste gang du blir bedt om å levere. For du kan ikke hvile på laurbærene dine og henvise til hvor bra den forrige konserten din eller den forrige skiva di var. Har du skapt forventninger skal du faen meg levere i tråd med disse!

Du får mange sjanser til å begeistre, men bare en til å skuffe.

Advertisements

~ av Erlend Tiller den 8. juni 2009.

3 kommentar to “Om å leve opp til forventningene”

  1. Så vad du menar är att om vi lyckas göra én bra sak så är vi fast i förväntningsträsket och dömda att för evigt vara tvungna att överträffa oss själva? Inte konstigt att rock’n roll och knark är förknippade med varandra!

  2. @Mark: Nja. Det det handler om er vel egentlig å anstrenge seg litt for å hele tiden være så god som mulig. Når folk betaler for å se deg spille (eller for å spise maten du lager) skylder du dem å gjøre ditt aller beste. Hver gang.

  3. Jeg skulle bare si at jeg blir litt skjelven i knærne av å plutselig lese det jeg tenker hver dag:

    Gi litt mer enn det som er forventet. Om jeg gir litt mer enn det som er forventet, har jeg faktisk noe å gå på over for den personen jeg ga litt mer enn den personen forventet. Jeg kan likevel aldri skuffe, aldri slakke av, våre ufokusert. Det går ikke.

    Bra du skriver om dette. Å gjøre det aller beste. Hver gang. Uansett om du lar andre høre din musikk, om du henter varer fra hyllene, eller tar i mot syke.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: